Nei, ikke alt er rosenrødt og flott når man får en liten en i hus. Man forbereder seg til en smertefull fødsel og etterpå skal man lissom leve lykkelig i alle sine dager.
Men da har man ikke forberedt seg på en kraftig brystbetennelse. Som utvikler en abcess (byll) som det går hull på og som kirurgene på sykehuset bestemmer seg for å tømme og skylle. Ingen kan forberede seg på noe sånt. Noe som faktisk er mer smertefullt enn å føde barn tør jeg å påstå. Og hva med å gjøre det to ganger i tillegg.
Og når abcessen er tømt sitter man igjen med ett kjøttsår som ikke gror fordi den ligger under der pumpa dekker. For pumpe må man. Amme er nesten like smertefullt som skylling og med ett åpent kjøttsår som det kommer puss ut av kan man ikke amme på.
Og når man i tillegg står på to ekstremt kraftige antibiotikakurer så kan ikke alltid babyen spise melken heller. Da blir det pump og kast som gjelder.
-----------------------------------------------------------------------------------------------
Med andre ord, den siste uken har vært vond og helgen har vært helt grusom.
Nå er det bekymringer for betennelsen, byllen, pusset, pumpingen, antibiotikaen og alt det der som overskygger alt. Jeg tilbringer mer tid med pumpa enn med Olea. Og risikoen nå er at Olea blir så glad i flasken at hun ikke vil amme mer når jeg endelig kan. De siste dagene har gått i ett og jeg vet ikke hvor tiden blir av. Håper virkelig at puppen leges og alt kan vende tilbake til det normale snart. Har ikke flere tårer igjen og orker ikke ett stikk til eller ett legebesøk til. Æsj.
Men ett lyspunkt er det, Rune får også ta del i mating. Og andre som måtte finne på å være på besøk når Olea skal ha mat. Her er første gang Olea får mat av sin far.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar